På søndag var det et store oppslag i alle landets aviser med overskriften "Tekniske problemer for Arvesen". Så vidt jeg kunne skjønne var det problem med styrene på alle syklene til CSC, og ikke kun Arvesens. Blir vi aldri lei av å overfokusere på oss selv? Hver gang det skjer noe med Arvesen eller Hushovd blir det store oppslag i media, mens det knapt blir en liten notis når store sykkelklassikere går av stabelen uten nordmenn. Et sykkelritt blir jo ikke dårligere av at nordmennene ikke er med, det blir tvert imot bedre for norske seere, for da slipper vi å høre kommentatorer som i flere timer kun snakker om Hushovd og/eller Arvesen.
Forstår enda ikke det norske folk, og media spesielt, at sykling er en lagidrett og ikke en individuell idrett? Dette betyr at man holder med lag og ikke enkeltryttere. Holder du med Arvesen, så holder du med hele CSC laget, og kan altså ikke bytte ryttere slik du vil.
Det er også umulig å virkelig heie på både Hushovd og Arvesen. Dette høres sikkert merkelig ut for de fleste, men de sykler for 2 forskjellige lag, og det blir dermed som å heie på både Brann og Rosenborg - det er rett og slett ikke mulig. Det eneste unntaket man kan gjøre er for ungpike-forelskelser. En slik begrunnelse for å holde med to lag betyr jo ingenting, og er kun basert på noen løse følelser som virker viktige der og da. Desverre ser det ut som om praktisk hele Norge har en slik forelskelse for Hushovd og Arvesen, noe som betyr at Norges befolkning kommer til å være borte om 100 år fordi det er altfor få heterofile menn i dette landet.
Dessuten er det faktisk nordmenn som ikke heier på de nevnte norske syklistene bortsett fra i VM og OL. De av oss som fulgte med på internasjonal sykling før Arvesen og Hushovd slo gjennom har gjerne andre favorittlag, og etter 6 år med Hushovd-Arvesen-overfokusering begynner jeg å bli lei. Det får være grenser for hvor lenge man skal beundre sin egen navle, og hvor lang tid det skal gå før man hever blikket og oppdager alle de andre. Vi får håpe dette vendepunktet kommer snart, og mens vi venter bør sikkert noen vaske navlen. Den er ikke alltid ren, selv om den er norsk.
tirsdag 15. mai 2007
fredag 11. mai 2007
Innelåst
Forrige helg låste en eller annen bodnøkkelen inn i boden, så det har ikke blitt mye sykling i det siste. Metallsagen er selvfølgelig i boden også, og uten den har jeg ikke kunnet fjerne hengelåsen. Det ender vel med at jeg må kjøpe en ny sag, men hva skal jeg med 2 eksemplarer av noe jeg aldri bruker? Når alternativet er å bryte opp døren, gir vel svaret seg selv, men irriterende er det likevel.
torsdag 3. mai 2007
En av Klassikerne
I går syklet jeg for første gang i år en av mine 2 klassikere med tilnærmet full innsats, noe som gikk overraskende bra. Klassikerne er på 16,2 og 22,5 km og krever normalt at jeg sykler med melkesyreproduksjon omtrent hele veien hvis jeg går for rekordene. I går syklet jeg 22.5 km sløyfen som hovedsaklig går rundt Nordåsvannet, og selv om jeg tok det ganske rolig de første 7km kom jeg kun 40 sek bak rekorden min, noe jeg er veldig godt fornøyd med. Kanskje det var lite vind som gjorde det, men det føltes til tider som om jeg fløy fremmover uten å møte motstand.
Jeg fikk bekreftet at jeg sannsynligvis er bedre enn noen gang før i lette parti, noe som gav utslag i en fart på 50km/t de siste 500m. For første gang har jeg det som vel kan kalles en killer-avslutning. 50 km/t er veldig raskt til meg å være, og offroad-sykler er vel heller ikke kjent for å ha spesielt høy toppfart.
Desverre er jeg tilgjengjeld blitt mindre utholdende og dårligere i bakker i løpet av vinteren, så alt i alt står jeg nok svakere nå etter 1,5 mnd ute enn da jeg avsluttet utendørssesongen i desember.
Selv om gårsdagens tur var oppløftende er det som vanlig noe som irriterer meg - jeg så en som lignet på en jeg kjente, men jeg tok meg ikke tid til å se skikkelig på ansiktet hennes. I går kveld og i dag har jeg derfor til tider gått rundt og irritert meg over at jeg ikke fikk med meg om det var eller ikke var henne. Jeg vet det er helt idiotisk, men jeg klarer ikke la være.
Noen andre som har sesongåpnet?
Jeg fikk bekreftet at jeg sannsynligvis er bedre enn noen gang før i lette parti, noe som gav utslag i en fart på 50km/t de siste 500m. For første gang har jeg det som vel kan kalles en killer-avslutning. 50 km/t er veldig raskt til meg å være, og offroad-sykler er vel heller ikke kjent for å ha spesielt høy toppfart.
Desverre er jeg tilgjengjeld blitt mindre utholdende og dårligere i bakker i løpet av vinteren, så alt i alt står jeg nok svakere nå etter 1,5 mnd ute enn da jeg avsluttet utendørssesongen i desember.
Selv om gårsdagens tur var oppløftende er det som vanlig noe som irriterer meg - jeg så en som lignet på en jeg kjente, men jeg tok meg ikke tid til å se skikkelig på ansiktet hennes. I går kveld og i dag har jeg derfor til tider gått rundt og irritert meg over at jeg ikke fikk med meg om det var eller ikke var henne. Jeg vet det er helt idiotisk, men jeg klarer ikke la være.
Noen andre som har sesongåpnet?
lørdag 28. april 2007
Giro d`Italia
Jeg tenkte jeg skulle innlede med en sak jeg skrev om Giro d' Italia for noen uker siden. Med unntak av noen få endringer er den helt lik den artikkelen Dure publiserte for meg en tid tilbake.
Nå er det noen få uker igjen til det som for mange sykkelfans er den største begivenheten så langt i år: Giro d’ Italia. Av den grunn er det på tide å se nærmere på hva vi kan forvente oss av årets ritt og hvilke etapper som sannsynligvis kommer til å bli de mest utslagsgivende.
Årets Giro er på 3 442 km fordelt på 21 etapper, noe som er 111 km lengre enn i fjor, og omtrent like langt som i 2005.
Som i fjor inneholder Giroen 3 tempoetapper, 2 individuelle og en lag. Lagtempoen er på 24 km og kommer allerede på åpningsdagen 12. mai. Denne etappen er småkupert og med en lang bakke omtrent halvveis. Det er ikke ventet at denne etappen vil kunne skille noe særlig mellom lagene. Fjorårets lagtempo var på 35 km og avstanden fra vinnerlaget CSC til Euskatel på siste plass var under to minutter. Imidlertid var den etappen helt flat, så vi får håpe at denne etappen skiller litt mer, slik at de temposterke lagene kan skaffe seg et lite forsprang før de går inn i fjellene.
Fjelletappene
Fjellmålgang
Årets første fjelletappe kommer allerede på 4. etappe. Da er det målgang på toppen av Montevergine di Mercogliano. Denne bakken er 17.1 km med gjennomsnittsstigning på 5% og maks på 10%, og er den første etappen der vi vil få et bilde av hvem som vil være med å kjempe om pallplasseringene sammenlagt.
Den 10. etappen blir en stor utfordring for sammendragsrytterne. Med sine 230 km er etappen fra Lido di Camaiore til Santuario Nostra Signora Delle Guardia den neste lengste i årets Giro, og med målgang på en fjelltopp kan den bli en virkelig godbit for oss TV-seere. Den siste bakken er kun 9km, men med en gjennomsnittsstigning på 7,8% og hele 10,6% i snitt de siste 1,4 kilometerne, vil dette bli en virkelig prøve for syklistene.
På den 13. etappen 25. mai er det klart for den første individuelle tempoen – en 13 km lang fjelltempo. Bakken har en gjennomsnittlig stigning på 5,5 % og en max på 13% De første 4,7 kilometerne er forholdsvis slake, men etter det er stigningen på over 7% i snitt, og vi kan få et fyrverkeri av en etappe.
15 etappe
Med sine 5 stigninger er dette er kanskje den hardeste etappen i hele Giroen. De tøffeste partiene er Passo Di San Pellegrino 11,6 km og Passo Giau 9,8 km begge med maksstigning på 14% og Tre Crime Di Lavaredo. Den sistnevnte bakken er en skikkelig monsterbakke. Først er det 8 km med stigning på over 7 % i gjennomsnitt før syklistene får hvile ned en kort bakke. Deretter er det en 4 km bakke med maks på 18% og en kort nedoverbakke før syklistene et av de hardeste bakkepartiene i Giroen: 3,9 km med gjennomsnitt på 12,2% og maks på hele 18%.
17. etappe er den siste fjelletappen, og Giroens siste fjell er en klar kandidat til årets verste fjell. Monte Zoncolan er 10,1 km lang, noe som ikke høres så utfordrende ut, men stigningsprosenten er helt vanvittig. Gjennomsnittet er 11,9% og maks på 22%. I tillegg har bakken parti på både 20% og 18%. Og som om ikke det skulle være nok, er det dessuten fjellgeitenes siste sjanse til å skaffe seg størst mulig forsprang før den siste tempoetappen. På denne etappen vil vi garantert få se at flere av favorittene kommer til å sprekke og tidsdifferansene kan bli på mange, mange minutter. La oss bare håpe at de starter kjøret i bunn av bakken og ikke blir sittende og se på hverandre.
De andre fjelletappene
I tillegg til de 5 etappene med målgang på toppen av fjell, er det ytterligere 3 fjelletapper.
6. etappe.
Monte Terminillo (Sella di Leonessa) er etappens hardeste fjell med 21 km, og det verste så langt i Giroen. Toppen på dette fjellet er hele 90 km fra målet, og etappens to siste fjell bør ikke være harde nok til å skille noe særlig mellom de beste.
12. etappe
På denne etappen må rytterne ut på enda en svært vanskelig etappe.
To fjell skal beseires, og det første av dem er kanskje Giroen hardeste. Colle Dell ’Agnello er 21,3 km, gjennomsnittsstigning på 6,8% og maksstigning på hele 15%, den høyeste stigningen på dette tidspunktet i rittet. I tillegg skal de opp et fjell på 14,15 km med to parti på 14%.
14. etappe
Dette kan bli en hviledag for sammenlagtrytterne, selv om Giroens lengste bakke Passo Di San Marco står på programmet. Denne stigningen er 26,15km, men med nesten 80 km til mål fra toppen vil de fleste forholde seg rolig. Det er også en stigning til på etappen, men fra toppen på dette fjellet er det ca 30 km til mål, så det er godt mulig de beste bare sitter og vokter på hverandre. Dessuten kan det være fornuftig å spare seg litt til den 15. etappen som kanskje er Giroens hardeste.
Avgjørelsens tempo og en liten oppsummering
Den 2. juni på rittets 20. og nest siste etappe vil sammendraget bli avgjort med en 42 km lang tempo. Etappen er litt småkupert i starten, men fra ca 15 km og til mål er det praktisk talt bare nedoverbakker og flate parti igjen, noe som skulle bety at de beste temporytterne vil kunne ta flere minutter på de beste klatrerne, og vi vil derfor kunne få stor spenning selv om det skiller litt i sammendraget.
Alt i alt er nok årets etapper noe lettere enn fjorårets, mens plasseringen av hviledagene virker i motsatt retning. Årets første hviledag er allerede etter 3. etappe. Dette gjør at det blir 12 dager uten hvile, og kun 1 hviledag på de siste 19 dagene, og selv om det er tett opptil fjorårets tall på 11 og 18 dager, kan det bety en del i et så hardt ritt. Mange mener nok at den første hviledagen bør være senere, slik at de blir bedre fordelt. Tross alt trenger de færreste hvile etter 3 dager.
Uansett vil det bli et spennende ritt med mange etapper der sammenlagtkandidatene vil kjempe seg imellom, først og fremst i fjellene, men også på de to flate tempoetappene.
Noen beregninger og linker
For de som lurer på hvordan man beregner stigningsprosenten, tar man bare sinusen av vinkelen til bakken og ganger med 100. For å finne sinusen trykker man på ”Sin”-knappen på kalkulatoren og trykker deretter inn vinkelen. Hvis du har en litt avansert kalkulator, må du huske å stille vinkelmålet inn på grader dersom du har bakkevinkelen i grader.
Hvis du ikke har vinkelen, kan du finne høydeforskjellen fra bunnen til toppen og lengden på bakken. Så deler du høydeforskjellen på lengden av bakken og ganger svaret med hundre.
Har du høydeforskjellen og lengden kan du også regne ut den gjennomsnittlige stigningsvinkelen. Dette gjør du ved å trykke på ”sin-1”-knappen på kalkulatoren og deretter legge inn høydeforskjellen delt på lengden av bakken. (Husk å ta parentes rundt ”høydeforskjellen delt på lengden” dersom du taster inn disse tallene og ikke forholdet mellom dem.)
Profilene til tempoene og fjelletappene kan dere finne her:
http://giroditalia2007.gazzetta.it/it/materiale/altim_dett.php
For et overblikk over profilen til hele Giroen kan denne siden være nyttig, men vær obs på at enkelte bakker ikke er så bratte som det ser ut som her:
http://giroditalia2007.gazzetta.it/cimgs/altimgen.jpg
Hvis noen føler for å gjenoppleve Giroen 2006 er denne siden et alternativ. Den er på italiensk, men den er lett å forstå hvis det er resultat, kart og profiler man er ute etter. Øverst til venstre er det tre hovedmenyer: Le squadre inneholder alle rytterne, Classifiche alle resultatene (etapper og alle trøyene dag for dag), og Percorso kart og profiler.
http://www.gazzetta.it/Speciali/Giroditalia/2006/it/iscritti.shtml
Nå er det noen få uker igjen til det som for mange sykkelfans er den største begivenheten så langt i år: Giro d’ Italia. Av den grunn er det på tide å se nærmere på hva vi kan forvente oss av årets ritt og hvilke etapper som sannsynligvis kommer til å bli de mest utslagsgivende.
Årets Giro er på 3 442 km fordelt på 21 etapper, noe som er 111 km lengre enn i fjor, og omtrent like langt som i 2005.
Som i fjor inneholder Giroen 3 tempoetapper, 2 individuelle og en lag. Lagtempoen er på 24 km og kommer allerede på åpningsdagen 12. mai. Denne etappen er småkupert og med en lang bakke omtrent halvveis. Det er ikke ventet at denne etappen vil kunne skille noe særlig mellom lagene. Fjorårets lagtempo var på 35 km og avstanden fra vinnerlaget CSC til Euskatel på siste plass var under to minutter. Imidlertid var den etappen helt flat, så vi får håpe at denne etappen skiller litt mer, slik at de temposterke lagene kan skaffe seg et lite forsprang før de går inn i fjellene.
Fjelletappene
Fjellmålgang
Årets første fjelletappe kommer allerede på 4. etappe. Da er det målgang på toppen av Montevergine di Mercogliano. Denne bakken er 17.1 km med gjennomsnittsstigning på 5% og maks på 10%, og er den første etappen der vi vil få et bilde av hvem som vil være med å kjempe om pallplasseringene sammenlagt.
Den 10. etappen blir en stor utfordring for sammendragsrytterne. Med sine 230 km er etappen fra Lido di Camaiore til Santuario Nostra Signora Delle Guardia den neste lengste i årets Giro, og med målgang på en fjelltopp kan den bli en virkelig godbit for oss TV-seere. Den siste bakken er kun 9km, men med en gjennomsnittsstigning på 7,8% og hele 10,6% i snitt de siste 1,4 kilometerne, vil dette bli en virkelig prøve for syklistene.
På den 13. etappen 25. mai er det klart for den første individuelle tempoen – en 13 km lang fjelltempo. Bakken har en gjennomsnittlig stigning på 5,5 % og en max på 13% De første 4,7 kilometerne er forholdsvis slake, men etter det er stigningen på over 7% i snitt, og vi kan få et fyrverkeri av en etappe.
15 etappe
Med sine 5 stigninger er dette er kanskje den hardeste etappen i hele Giroen. De tøffeste partiene er Passo Di San Pellegrino 11,6 km og Passo Giau 9,8 km begge med maksstigning på 14% og Tre Crime Di Lavaredo. Den sistnevnte bakken er en skikkelig monsterbakke. Først er det 8 km med stigning på over 7 % i gjennomsnitt før syklistene får hvile ned en kort bakke. Deretter er det en 4 km bakke med maks på 18% og en kort nedoverbakke før syklistene et av de hardeste bakkepartiene i Giroen: 3,9 km med gjennomsnitt på 12,2% og maks på hele 18%.
17. etappe er den siste fjelletappen, og Giroens siste fjell er en klar kandidat til årets verste fjell. Monte Zoncolan er 10,1 km lang, noe som ikke høres så utfordrende ut, men stigningsprosenten er helt vanvittig. Gjennomsnittet er 11,9% og maks på 22%. I tillegg har bakken parti på både 20% og 18%. Og som om ikke det skulle være nok, er det dessuten fjellgeitenes siste sjanse til å skaffe seg størst mulig forsprang før den siste tempoetappen. På denne etappen vil vi garantert få se at flere av favorittene kommer til å sprekke og tidsdifferansene kan bli på mange, mange minutter. La oss bare håpe at de starter kjøret i bunn av bakken og ikke blir sittende og se på hverandre.
De andre fjelletappene
I tillegg til de 5 etappene med målgang på toppen av fjell, er det ytterligere 3 fjelletapper.
6. etappe.
Monte Terminillo (Sella di Leonessa) er etappens hardeste fjell med 21 km, og det verste så langt i Giroen. Toppen på dette fjellet er hele 90 km fra målet, og etappens to siste fjell bør ikke være harde nok til å skille noe særlig mellom de beste.
12. etappe
På denne etappen må rytterne ut på enda en svært vanskelig etappe.
To fjell skal beseires, og det første av dem er kanskje Giroen hardeste. Colle Dell ’Agnello er 21,3 km, gjennomsnittsstigning på 6,8% og maksstigning på hele 15%, den høyeste stigningen på dette tidspunktet i rittet. I tillegg skal de opp et fjell på 14,15 km med to parti på 14%.
14. etappe
Dette kan bli en hviledag for sammenlagtrytterne, selv om Giroens lengste bakke Passo Di San Marco står på programmet. Denne stigningen er 26,15km, men med nesten 80 km til mål fra toppen vil de fleste forholde seg rolig. Det er også en stigning til på etappen, men fra toppen på dette fjellet er det ca 30 km til mål, så det er godt mulig de beste bare sitter og vokter på hverandre. Dessuten kan det være fornuftig å spare seg litt til den 15. etappen som kanskje er Giroens hardeste.
Avgjørelsens tempo og en liten oppsummering
Den 2. juni på rittets 20. og nest siste etappe vil sammendraget bli avgjort med en 42 km lang tempo. Etappen er litt småkupert i starten, men fra ca 15 km og til mål er det praktisk talt bare nedoverbakker og flate parti igjen, noe som skulle bety at de beste temporytterne vil kunne ta flere minutter på de beste klatrerne, og vi vil derfor kunne få stor spenning selv om det skiller litt i sammendraget.
Alt i alt er nok årets etapper noe lettere enn fjorårets, mens plasseringen av hviledagene virker i motsatt retning. Årets første hviledag er allerede etter 3. etappe. Dette gjør at det blir 12 dager uten hvile, og kun 1 hviledag på de siste 19 dagene, og selv om det er tett opptil fjorårets tall på 11 og 18 dager, kan det bety en del i et så hardt ritt. Mange mener nok at den første hviledagen bør være senere, slik at de blir bedre fordelt. Tross alt trenger de færreste hvile etter 3 dager.
Uansett vil det bli et spennende ritt med mange etapper der sammenlagtkandidatene vil kjempe seg imellom, først og fremst i fjellene, men også på de to flate tempoetappene.
Noen beregninger og linker
For de som lurer på hvordan man beregner stigningsprosenten, tar man bare sinusen av vinkelen til bakken og ganger med 100. For å finne sinusen trykker man på ”Sin”-knappen på kalkulatoren og trykker deretter inn vinkelen. Hvis du har en litt avansert kalkulator, må du huske å stille vinkelmålet inn på grader dersom du har bakkevinkelen i grader.
Hvis du ikke har vinkelen, kan du finne høydeforskjellen fra bunnen til toppen og lengden på bakken. Så deler du høydeforskjellen på lengden av bakken og ganger svaret med hundre.
Har du høydeforskjellen og lengden kan du også regne ut den gjennomsnittlige stigningsvinkelen. Dette gjør du ved å trykke på ”sin-1”-knappen på kalkulatoren og deretter legge inn høydeforskjellen delt på lengden av bakken. (Husk å ta parentes rundt ”høydeforskjellen delt på lengden” dersom du taster inn disse tallene og ikke forholdet mellom dem.)
Profilene til tempoene og fjelletappene kan dere finne her:
http://giroditalia2007.gazzetta.it/it/materiale/altim_dett.php
For et overblikk over profilen til hele Giroen kan denne siden være nyttig, men vær obs på at enkelte bakker ikke er så bratte som det ser ut som her:
http://giroditalia2007.gazzetta.it/cimgs/altimgen.jpg
Hvis noen føler for å gjenoppleve Giroen 2006 er denne siden et alternativ. Den er på italiensk, men den er lett å forstå hvis det er resultat, kart og profiler man er ute etter. Øverst til venstre er det tre hovedmenyer: Le squadre inneholder alle rytterne, Classifiche alle resultatene (etapper og alle trøyene dag for dag), og Percorso kart og profiler.
http://www.gazzetta.it/Speciali/Giroditalia/2006/it/iscritti.shtml
Abonner på:
Innlegg (Atom)