onsdag 1. august 2007

Fjelletappe

I forgårs la jeg ut på det som skulle bli min lengste tur det siste året. Jeg skulle bl.a. opp Fløyen og Sandviksfjellet. Kandidaten trodde det skulle bli veldig tøft, men det gikk overraskende bra. Totalt syklet jeg i 3t 18min, og jeg tok det så rolig at beina sikkert kunne klart enda lengre uten problemer. (Magen min var derimot ikke så fornøyd med turen.) Fløyen var faktisk ikke så lang som jeg hadde trodd, kun 1,5 km fra Skansemyren pluss noen km opp til Skansemyren forbi Bellevue (stavet jeg det rett da). Det er vel kanskje lenger når man starter i sentrum, så det gjorde nok bakken noe lettere. Sandviksfjellet var derimot lengre enn jeg trodde, 2 km fra bunnen. Av en eller annen grunn hadde jeg fått det for meg at den kun var 800m. Ingen av bakkene har lange bratte parti, så når målet kun er å komme seg opp blir det ingen problemer. Da er det verre med Fanafjellet eller opp til Bontveit fra Haugsdal-siden, som jeg ikke syklet på denne turen. Selv om Kandidaten har tempotrening som førsteprioritet pr nå, må han nok trene litt i bakker også, hvis han skal få plass på Discoverys etterkommer om 3 år. Regner derfor med at han etterhvert vil knuse TMO i bakkene.

Ps Visekorporaler og andre er selvfølgelig også velkomne.

tirsdag 24. juli 2007

Doping

Ja, så kom Tourens første store dopingsak, Vino testet positivt på blodoverføring. Selvfølgelig er dette noe som er svært negativt for sporten, men å mistenke alle og å skyte alle med ikke-negative prøver hjelper ingen. Tidligere har Di Luca vært mistenkt men blitt frikjent, og i dag ble også Alessandro Petacchi frikjent. Media kan godt roe seg ned nå og ikke dømme folk før avgjørelsen er tatt.
Noe annet som blir helt feil er det at Astana trakk laget fra Touren. Med mindre hele laget er dopet er det ingen grunn til å trekke alle rytterne ut av rittet. Detter er bare enda mer ødeleggende.

mandag 23. juli 2007

SEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEE PÅ KURT!!!!!!!!!!!

SEEEEEEEE PÅ KURT!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! KURT GJØR EN KJEMPEJOBB!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! SE PÅ HAM!!!!!! KURT LEVERER EN FLASKE TIL SASTRE. FOR EN INNSATS AV NORDMANNEN. FANTASTISK.

1 minutt senere.

DER ER KURT IGJEN!!!!!!!! UTROLIG - VERDENS BESTE HJELPERYTTER!!!!! KURT DRAR SCHLECK OPP BAKKEN I ET UMENNESKELIG TEMPO. HAR DERE NOENGANG SETT EN SÅ GOD PRESTASJON FØR? DET ER SÅ BRA KJØRT AT HAN HADDE VÆRT KAPTEIN I ET HVILKET SOM HELST ANNET LAG!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Slik høres det ut når TV2s kommentatorer ser Kurt Asle Arvesen bli tatt igjen etter å ha vært i utbrudd og leverer en flaske til Sastre før han tauer på Schleck noen meter. Er dette virkelig så mye å skryte av? Nå er det 160 ryttere igjen i Touren, og ca 140 av disse er hjelperyttere. Dette betyr at det er 139 andre ryttere som har de samme oppgavene som Kurt, og han er dermed slett ikke enestående. Enhver rytter som blir tatt igjen av sine kapteiner ville gjort det samme - Kurt gjorde mao ikke mer enn det som kreves av ham. Han gjorde kun jobben sin. Skal vi være strenge, betydde faktisk ikke Kurts innsats på dagens etappe noe som helst for CSC. Han ble ikke brukt som fartsholder for Sastre, en flaske kunne spanjolen med litt innsats fått fra bilen, og Schlecks 25 plass i sammendraget er ikke mye å kjempe for. I lagkonkurransen ligger de også for langt etter til at Schlecks plassering betyr noe særlig. Hvorfor skryter man da slik av Kurt? Han gjør bare det som forventes av en hjelperytter, og innsatsen hans betydde ikke noe særlig. Hvorfor høres det da ut som om han har gjort en umenneskelig prestasjon? Dette gjelder for øvrig hans og Hushovds tidligere prestasjoner i Touren også.
For å få litt perspektiv på saken kan vi sammenligne med en annen hjelperytter: Ivanov fra Astana. I begynnelsen av det nest siste fjellet satt Ivanov i tetgruppen, mens Vino satt i gruppe 2. Et stykke opp i bakken måtte Ivanov slippe. 20-30 sek bak kom Vinos gruppe, og da de tok igjen Ivanov la han seg i front og kjørte Vino opp til ledergruppen. Da han hadde gjort dette var han helt ferdig, og det var så vidt han kom seg fremover. Dette er en helt rimelig reaksjon. Da han slapp første gangen hadde han sannsynligvis vært for lenge over sin aerobe grense, og kanskje tom over den anaerobe i perioder. Da han 1 min senere kjørte knallhardt for Vino, er det rimelig å anta at han var godt over sin anaerobe grense, og med tunge ben fra før av er det sterkt kjørt. Men hva sa TV2s kommentatorer? Jo de begynte å snakke om feilernæring og dårlig restitusjon, og så helt bort fra det at han sannsynligvis ikke fikk nok luft. Til TV2s forsvar kan man si at jeg ikke kan vite at han hadde så høy puls, men jeg, og Eurosports kommentatorer, mener bestemt at Ivanov ikke slapp tetgruppen frivillig, og at han dermed må ha vært ferdig da han slapp. Noen som underbygger min antakelse, er det at Ivanov kom inn som nr 22 i gruppen til Klöden. Dette hadde han aldri klart dersom han hadde spist feil og var dårlig restituert - han trengte rett og slett bare noen minutter til å få ned pulsen og finne en god rytme.
Dette illustrerer forskjellsbehandlingen svært godt. Arvesen gjør det som forventes og blir rost opp i skyene, Ivanov graver hull i kjelleren sin og beskyldes for å være dum. Kanskje er vi for godt vant med vinteridrettsutøverne våre, og at det er derfor TV2 glorifiserer de norske syklistene. En annen mulighet er at de er nødt til å gjøre det for å holde interessen oppe - i så fall vil det være svært synd for norsk sykling. Slike virkemidler bør TV2 holde seg for gode til å bruke. Desverre er det ikke bare TV2 som har problemer med å forstå hva som er bra og dårlig i syklingens verden. Etter en av alpeetappene skrev NTB en artikkel med overskriften "Skuffende dag for nordmennene". Ja, en noen-og-sekstiende plass til Kurt og en plass godt utenfor topp 100 for Thor er jo altfor dårlig på en skikkelig fjelletappe. Vi vet jo alle hvilke fjellgeiter Thor og Kurt er.
At norsk media generelt kan for lite om sykling er skuffende, men forventet. Noe som derimot bør bekymre oss, er at TV2s såkalte eksperter som har kommentert lenge ikke vet hva de snakker om. Kaggestad har jo dessuten erfaring fra toppidrett og har en sønn som er sykkelproff, og burde dermed har nok kunnskap til å kunne kommentere. En viss patriotisme må man forvente, men å glorifisere så til de grader bør ikke være mulig.

tirsdag 17. juli 2007

Himmel og helvete

Forrige helg begynte fantastisk for T-Mobile. Gerdemann vant Tourens første fjelletappe og tok ledelsen sammenlagt. Da Rogers svært overraskende gikk i brudd på søndag og etterhvert fikk med seg Rasmussen var alt perfekt. Det fantes en Gud i rosa sykkeldrakt. Det var for godt til å være sant, og fordi det ikke var sant måtte jo nirvana-tilstanden opphøre. Jeg er sikker på at Rogers falt fra sammenlagtseieren. Han så lett og fin ut, og med 3 min til de andre hadde situasjonen vært perfekt. Jeg føler meg sikker på at han hadde sittet med på dagens etappe, og da hadde han hatt 3 min ledelse før 2 tempoer og 3 fjelletapper. Dette hadde vært rått parti for Rogers. Tourens beste lag de siste årene skulle ikke lykkes i 2007 heller. Gud må ha funnert ut at han ikke likte rosa og prøvd å kvitte seg med hele laget. Han sendte dårlig asfalt til Rogers, sendte en tilskuer på Sinke og en hund etter Burghardt. I morgen prøver vel en kenguru å hoppe ned Kirchen. Djevelen snubler og dreper Gerdemann med gafelen sin, Burghardt får en større hund etter seg, Bert blir grapset (Haha) av en gravemaskin, Eisel forsvinner i et hull og Axel får månen i hodet. Da vil hele Touren være perfekt. I tillegg kjører vel sportsdirektørene utfor.

lørdag 7. juli 2007

Tour de France 2007

Gerolsteiner

Gerolsteiners kaptein de siste årene, Levi Leipheimer, sykler nå for Discovery Channel, så i år er det Markus Fothen som for første gang blir kaptein i verdens største sykkelritt. Fothen ble i fjor nummer 15, bare to plasser bak Leipheimer, og ble kun slått av Cunego i kampen om den hvite ungdomstrøyen. I år satser han på å komme blant de 10 beste. Bernhard Kohl, 13. mannen i Dauphiné, blir hans viktigste hjelper.

Markus Fothen (Tys 26 år)
Robert Förster (Tys 29år)
Heinrich Haussler (Tys/23 år.)
Bernhard Kohl (Østerrike/25 år)
Sven Krauß (Tys/24 år.)
Ronny Scholz (Tys/29 år)
Stefan Schumacher (Tys/25år)
Fabian Wegmann (Tys/27år)
Peter Wrolich (Østerrike/33år)




Predictor Lotto

Cadle Evans er kanskje en av de største favorittene foran årets Tour. De to foregående årene har han en 5. og en 8. plass, noe som er spesielt imponerende når man tar i betraktning at resten av laget praktisk talt ikke har klatreegenskaper. Grunnen til dette er selvsagt at laget også satser på Robbie McEwen, som i 2006 vant poengtrøyen og tok 3 etappeseire. I fjor var Horner den eneste hjelperytteren som var forventet å hjelpe ham i fjellene, men Horner var ikke i nærheten av toppformen og Evans måtte klare seg alene. I år har Predictor-Lotto også tatt med Dario Cioni, som opp Monte Zoncolan, Giroens tøffeste bakke, viste at han fortsatt kan prestere når det går oppover. Forhåpentligvis kan han sitte med et stykke, og hvis Brandt og Aerts også finner formen, er det mulig Evans kan få med seg tre-fire par man over de middels harde bakkene.

Aerts Mario (Bel)
Cioni Dario (Ita)
Evans Cadel (Aus)
Horner Chris (USA)
Hoste Leif (Bel)
McEwen Robbie (Aus)
Rodriguez Fred (USA)
Vansevenant Wim (Bel)
Vansummeren Johan (Bel)



AG2R

Undre fjorårets Tour fikk AG2R to mann blant de 10 beste: Cyril Dessel på 7. og Christopher Moreau på 8. plass. Til tross for Dessels solide plassering i fjor, er det ventet at Moreau vil bli den ubestridte kapteinen på årets lag. Dessel har ikke et eneste godt resultat fra årets Pro Tour, mens Moreau derimot har en fjerdeplass fra Katalonia rundt og seier i Daupiné Libéré. Nylig vant Moreau også det franske mesterskapet i landeveisritt, og det virker som om han er i sin beste form på svært lenge. Det eneste spørsmålet er om han har fått toppformen for tidlig, men med sine 36 år bør han være rutinert nok til å vite hvor hardt han kan kjøre i måneden før Touren. Moreaus viktigste hjelperyttere blir nok Desel, Gadret og Dupont. Sistnente ble nr 14 i Sveits rundt.

Christophe Moreau
Cyril Dessel
John Gadret
Jose Luis Arrieta
Stéphane Goubert
Martin Elmiger
Ludovic Turpin
Sylvain Calzati
Simon Gerrans




Discovery Channel

Discovery stiller med flere profiler, men uten den helt store stjernen. Yaroslav Popovych skuffet stort i Giroen i år, og måtte etter hvert trekke seg pga skader. Levi Leipheimer har tidligere tre plasseringer blant de 10 beste i Touren (2002, 2004-05), men har i år ikke gjort stort av seg. Alberto Contador har en 6. plass fra Dauphiné og seier i Paris Nice tidlig i vår, og er den som har imponert mest, men allikevel er det nok Leipheimer som starter Touren som kaptein. Selvfølgelig trenger man ikke gode resultater fra tidlig i sesongen for å prestere godt i Touren, men når man gjennom en hel sesong ikke har gode prestasjoner fra Pro Tour ritt, tyder det på at man enten ikke er så god som man burde, eller at man satset alt på ett kort. Etter at laget i fjor kun klarte 19. plass sammenlagt ved José Azevedo, har Armstrongs gamle lag mye å revansjere i år.

Levi Leipheimer (USA)
George Hincapie (USA),
Alberto Contador (ESP)
Benjamin Noval, (ESP)
Egoi Martinez (ESP)
Sergio Paulinho (POR),
Tomas Vaitkus (LTU),
Vladimir Gusev (RUS),
Yaroslav Popovych (UKR).




T-Mobile Team

I motsetning til de siste årene, stiller ikke T-Mobile lenger med et ”fantastisk” lag. Borte er navn som Klöden, Kessler og Mazzoleni, og når det gjelder ryttere med klatreegenskaper har ikke T-Mobile klart å finne like gode erstattere. Tilbake fra fjorårets Tour-lag er det bare Michael Rogers og Patrick Sinkewitz, og da det ikke har kommet nye forsterkninger med gode klatreegenskaper, er Rogers den klare eneren på laget. Han ble nummer 10 i fjor, selv om han var hjelperytter for Andreas Klöden, og håper i år å kunne ende på topp fem. For at skal ha muligheten til å klare det, har han måtte bruke mer tid på fjelltrening enn tidligere, noe som gjør det usikkert om han fortsatt er like god på tempo. Tidligere i år har han kun en andre plass fra Baskerland rundt. Rogers måtte bryte Sveits Rundt på 7. etappe pga mindre kneproblemer. Med seg i fjellene får han Sinkewitz, Gerdemann og Kirchen. Selv om både Sinkewitz og Gerdemann normalt bør sitte med langt opp i fjellene, ble de bare nummer 23 og 20 i Sveits rundt. For T-Mobiles del får vi håpe de sparte seg til Touren. En som definitivt ikke sparte seg var Kirchen, som med sine andreplasser i Sveits rundt og Tirreno Adriatico har hatt en svært god sesong. Det hadde vært gøyt om Rogers hjelpere kunne prestert opp mot sitt beste, slik at vi det vil være flere lag som kan påvirke rittet i fjellene.
T-Mobile har for øvrig, for første gang siden 2004, også tatt med spurtere til Touren, og håper Eisel og Cavendish skal gi dem gode resultater.

Marcus Burghardt (23/Tyskland)
Mark Cavendish (22/Storbritannia)
Bernhard Eisel (26/Østerike)
Linus Gerdemann (24/ Tyskland)
Kim Kirchen (28/Luxemburg)
Axel Merckx (34/Belgia)
Michael Rogers (27/Australia)
Patrik Sinkewitz (27/ Tyskland)
Bert Grabsch (31/ Tyskland




Team CSC

CSC kommer til Touren med to potensielle topp fem kandidater. Fränk Schlek og Carlos Sastre. Sastre ble nummer 4 sammenlagt i fjor, og har yterligere tre plasseringer blant de 10 beste, og burde således vært en av favorittene, men i år har han ikke et eneste resultat å vise til. Hans beste prestasjoner i år er 25. plassen sammenlagt i Romandiet rundt og 19. plass i Sveits Rundt. Selvfølgelig kan dette tyde på at han har satset alt på Touren og prøver å legge inn en skikkelig formtopp da, men uansett burde han vært bedre enn nr 19. i Sveits. Fränk Schleck har på sin side en rekke gode resultat i år, bl.a. fjerde plass i Bayern Rundt og 5. plassen i Sveits Rundt. Dessuten fikk han flere gode resultat i vårklassikerne. I fjor ble han nummer 11 i Touren, og han bør ha store muligheter til å forbedre dette resultatet i år. Noe som imidlertid kan bli et problem er muligheten for at han har fått formtoppen for tidlig. Sveits rundt er et hardt ritt og det er derfor viktig at han klarer å restituere seg godt og samtidig beholde formen inn mot Touren.
Det at CSC mangler virkelig gode klatrere i tillegg til Schlek og Sastre er noe som kan bli et problem for sammenlagtsjansene. Zabriskie imponerte riktignok i Dauphiné Libéré med 5. plass sammenlagt og fjerdeplass på fjelltempoen i Giroen, men han vil nok ikke være sterk nok når tempoet skrus opp i de hardeste bakkene, så det spørs om ikke Schlek og Sastre må klare seg alene i de tøffeste bakkene. Dette trenger ikke være noe hinder for en god plassering, Cadle Evans har for eksempel både 5. og 8. plass uten noe særlig støtte fra laget sitt, men det betyr at de ikke vil ha like store muligheter som flere av de andre favorittene til å ta styringen i fjellene.

Frank Schleck (Lux),
Fabian Cancellara (Sveits),
Stuart O'Grady (Australia),
Carlos Sastre (Spania)
Inigo Cuesta (Spania),
Kurt-Asle Arvesen (Nor),
Christian Vandevelde (USA)
David Zabriskie (USA)
Jens Voigt





Rabobank

Det nederlandske storlaget stiller med Dennis Menchov som kaptein. Etter å ha skuffet voldsomt i Touren 2004 og 2005, viste han i fjor at han fortsatt kunne prestere i verdens hardeste sykkelritt, og endte på 6. plass sammenlagt. Han har nå forhåpentligvis lært seg hvordan han skal komme inn i Touren i toppform, og 4. plassen i Dauphiné og 3. plassen i Katalonia rundt tyder på at han kan være med å kjempe om en topplassering. I fjellene får han først og fremst med seg Michael Boogerd og Michael Rasmussen, som begge ville vært kapteiner i de fleste andre lag. I fjorårets Tour var Rabobank det eneste laget med 3 mann blant de 18 beste sammenlagt, og dette er et resultat de absolutt kan forbedre i år. Det er ventet at Rasmussen vil gå for klatretrøyen, og Menchov kan dermed fort bli sittende litt alene, men også Thomas Dekker (vinneren av Romandiet rundt) bør sitte med langt opp i fjellene. Dessuten er Boogerd normalt så sterk at han vil kunne sprenge hele feltet alene dersom Menchov ønsker det.

Michael Boogerd
Bram de Groot
Thomas Dekke,
Juan Antonio Flecha
Oscar Freire
Denis Menchov
Grischa Niermann
Michael Rasmussen
Pieter Weening




Caisse d'Epargne

På Caisse d'Epargne finner vi en av de to største favorittene til å vinne årets Tour de France: Alejandro Valverde. Valverde har en femteplass fra Baskerland rundt som beste prestasjon i et etapperitt, men har i tillegg flere gode plasseringer fra vårens klassikere. De to siste månedene har ikke Valverde et eneste godt resultat fra Pro Tour-ritt. Han måtte bryte Dauphiné pga mageproblemer, men hadde flere gode etappeplasseringer tidlig i rittet. Imidlertid imponerte han i det spanske mesterskaper, der han ble nummer to. Som sin sterkeste hjelperytter har han Vladimir Karpets, vinneren av Katalonia Rundt og Sveits rundt. For Valverdes del får vi håpe Karpets endelig klarer å være i form i Touren. Etter 13. plassen i 2004 har hans Tour-innsats vært helt forferdelig og resultert i en 50. og en 30. plass. Så langt har 2007 sesongen vært Karpets beste noensinne, noe som lover godt foran Touren.
Andremann i fjor, Oscar Perreiro, er også med i troppen, men har ikke gjort stort av seg i år. Grunnen til at han endte så høyt i sammendraget i fjor var først og fremst at han tjente mye tid på et brudd på en av mellometappene, så det spørs om han vil få en like god plassering i år. Det kan selvfølgelig hende han kommer inn i Touren i god form, så vi kan ikke se bort fra at han kan gjøre det bra.
Spanske lag har tradisjonelt flere gode klatrere, og Caisse d’Epargne er intet unntak. Arroyo (nr 10 i Giroen) og Gutierrez er andre dyktige hjelperyttere. Det at Valverdes lag har så mange fjellgeiter, betyr at Valverde selv kan bestemme mye av det som skal skje i fjellene. Sannsynligvis er det kun Astana som har et lag som kan måle seg med Caisse d’Epargne i fjellene og vi vil nok få se et skikkelig bikkjeslagsmål mellom disse lagene.

David Arroyo (ESP),
Fransisco Pérez (ESP),
Vicente Garcia Acosta (ESP),
Nicolas Portal (FRA),
Ivan Gutierrez (ESP),
Alejandro Valverde (ESP),
Vladimir Karpets (RUS),
Xabier Zandio (ESP)
Oscar Perreiro (ESP)




Team Astana

Alexander Vinokourov er nok den største favoritten før årets Tour. Fra før har han en tredje plass fra 2003 og en femteplass fra 2005 da han var hjelperytter for Jan Ullrich. Dersom fem av hans lagkammerater ikke hadde blitt utestengt fra Touren i fjor ville han garantert ha fått en topplassering da også. Tilgjengjeld satset han på Vueltaen, noe som endte med seier. I år har han to etappeseire fra Dauphiné Libéré som de beste resultatene, men han klarte kun en 20. plass sammenlagt. Dette trenger imidlertid ikke bety så mye, fordi det er fullt mulig å forbedre seg ganske mye i løpet av de tre ukene som går fra avslutningen av Dauphiné og til starten av Touren.
I tillegg har Astana Andreas Klöden som co-kaptein og Andrej Kashechkin og Paulo Savoldelli og som visekapteiner/viktigste hjelperyttere. Savoldelli har blant annet en andreplass fra Romandiet rundt og 12.plass fra Giroen, da han var hjelperytter fo Mazzoleni. Kashechkin har i år tredjeplasser sammenlagt fra både Romandiet rundt og Dauphiné, mens hans beste, og eneste, sammenlagtplassering i Touren er en 19. plass fra 2005. Klöden har sitt beste resultat fra etapperittet Tirreno Adriatico, som han vant, 5. plass i Bayern rundt, og kun en 14. plass fra Sveits rundt. Det at han ikke presterer bedre i Sveits kan antyde at han ikke er helt i form enda, imidlertid er det mange som mener at det er svært vanskelig å prestere maks i Touren hvis man kjører for å vinne Sveits rundt. Grunnen til dette er at Sveits rundt er et svært hardt ritt med flere fjelletapper, og med avslutning bare 2 uker før det braker løs i Frankrike. Det kan derfor være lurt å ikke kjøre 100% i Sveits for å være bedre rustet til Touren.
Astana har altså fire ryttere som med toppform og et helt lag laget i ryggen har muligheter til en topp 5 plassering i Touren. Dessverre kan dette også bli et problem for laget. Avhengig av generell form og dagsform kan alle fire prestere svært ulikt på forskjellige etapper. I utgangspunktet er Vino og Klöden kapteiner, men hva hvis en av dem eller begge må slippe på en av de første fjelletappene? Skal Kashechkin og Savoldelli da få kjøre egne sjanser, eller skal en eller begge være hjelperyttere? Og i så fall, hvem skal hjelpes? Vino eller Klöden? Med så mange sterke sammenlagtryttere i samme lag, kan det fort bli kaos, imidlertid ser det ut som om Astana vil kunne takle dette. Da Savoldelli måtte slippe på den første skikkelige fjelletappen i Giroen, fikk Mazzoleni, stikk i strid med det blant andre NRKs eksperter mente, lov til å sitte med teten og etter hvert fikk vi se at dette absolutt var en svært god beslutning. Dette tyder på at kommunikasjonen innad i laget er svært god og at både ryttere og lagledelsen er i stand til å fatte gode taktiske beslutninger. Hvis de klarer å holde hodene like kalde under Touren, vil de ha alle forutsetninger for å kunne vinne sammenlagt med en av sine kapteiner. Med sterke hjelperyttere som Antonio Colom og den nye kasakhstanske mesteren Maxim Iglinskiy, begge disse vant en fjelletappe i Dauphiné, vil Astana dessuten kunne styre svært mye av det som vil skje i fjellene. Laget er faktisk så sterkt at hvis alle er i form er det godt mulig Astana kan gjøre som US Postal og Discovery Channel da de var på sitt beste.

Antonio Colom (ESP)
Maxim Iglinskiy (KAZ)
Sergueï Ivanov (RUS)
Andrey Kashechkin (KAZ)
Andreas Klöden (GER)
Daniel Navarro (ESP)
Gregory Rast (SUI,
Paolo Savoldelli (ITA)
Alexandre Vinokourov (KAZ).




Favorittene - oppsummering

Det er mange favoritter til årets Tour, og det eneste som er klart er at fjelletappene og sammendraget bør domineres av Caisse d’Epargne og Astana. Disse lagene har svært sterke klatrere, og det skal bli spennende å se om de får gjøre som de vil i fjellene. Den største utfordreren er muligens Dennis Menchov. Med Michael Boogerd, Thomas Dekker, Michael Rasmussen og Pieter Weening som hjelpere, er kanskje Menchov den eneste som ved hjelp av laget kan utfordre Valverde og Vinokourov. En rytter som Evans må enten rykke selv eller finne et bakhjul å henge seg på, mens Menchov for eksempel kan sende opp Weening, Dekker og Rasmussen for å sprenge feltet, og fortsatt ha Boogerd i bakhånd. Forutsetningen er selvfølgelig at han treffer på formen, slik han endelig gjorde i fjor. Uansett kommer nok årets ritt til å bli flott underholdning, og til tross for at Valverde og Vinokourov er favoritter, vil sannsynligvis årets Tour bli svært åpen og mange kan blande seg inn i teten. Dessuten pleier det jo å dukke opp en overraskelse i sammendraget, noe som kan gi ekstra spenning.


Favoritter

Alejandro Valverde Caisse d’Epargne
Utfordret Armstong på flere av fjelletappene i 2005, og var storfavoritt i fjor, men måtte bryte begge årene. I år bør han ende blant de tre beste.
Alexander Vinokourov Astana
Fyller 34 år i september, så dette blir en av hans siste sjanser til å vinne Touren. For første gang kommer han til Frankrike som kaptein, og med et helt lag som er satt sammen for å ta sammenlagtseieren.



Utforderere

Cadle Evans Predictor Lotto
Den eneste, sammen med Pereiro (og Landis) som har topp 10-plasseringer fra begge de to foregående Tourene.
Dennis Menchov Rabobank
Vil han endelig ta steget opp på pallen i Tour de France?
Andreas Klöden Astana
Har kommet til Touren som hjelperytter to av de tre siste årene, men imponerte og endte på pallen. I år er han i utgangspunktet co-kaptein, men han kan fort ta en plass blant de tre beste.
Christopher Moreau AG2R
Vil franskmennenes eneste håp de siste årene ende på pallen, eller har han brent for mye krutt i oppkjøringen?
Vladimir Karpets Caisse d’Epargne
Har hatt sin beste sesong noensinne, og er nok den som vil bli kaptein hvis Valverde må bryte eller ikke er i form.
Oscar Pereiro Caisse d’Epargne
Overrasket stort i fjor, da han takket være et vellykket utbrudd, klarte en andreplass. Vil han være i toppen i år også, eller er han avhengig av et utbrudd?
Fränk Schlek CSC
Var hjelperytter for Sastre i fjor, men kan i år bli kaptein.
Carlos Sastre CSC
Nr 4 I fjor, men det spørs om han ikke må være hjelper for Schleck i år.
Michael Rogers T-Mobile
Har han blitt god nok i fjellene?
Haimar Zubeldia Euskatel Euskadi
Imponerte I fjor med 9. plass, har han funnet tilbake til formen fra 2003, da han ble nummer 5?



Topp 20 kandidater, som kan ende på topp 10.

Cyril Dessel AG2R
Vil han klare å gjenta prestasjonen fra i fjor?
Sandy Casar FDJ
Franskmennenes tidligere ”fremtidshåp” skuffet i fjor og i forfjor, men ble nr 16 i 2004, og nr 6 i Giroen i fjor. Vil han endelig innfri i Touren?
Ivan Parra Cofidis.
En svært dyktig klatrer, men er han for sliten etter 13. plassen i Giroen?
Tadej Valjavec Lampre-Fondital
En svært habil klatrer som ble nr 17 i fjor, men det vil nok bli vanskelig å forbedre dette.
Juan Manuel Garate Quick Step
Enda en svært dyktig klatrer, men dessverre er han for svak på tempo. Vil nok gå i brudd for å få en etappeseier eller to.
Michael Boogerd Rabobank
Hjelperytter som godt kan bli blant de 15 beste.
Michael Rasmussen Rabobank
Har tatt klatretrøyen de to siste årene og vil nok gå for den i år også. Det skal bli spennende å se hvor frie tøyler han får.
Yaroslav Popovych Discovery Channel
Levi Leipheimer Discovery Channel
Alberto Contador Discovery Channel
Discovery har tre mann som kan hevde seg i sammendraget, men det er vanskelig å si hvem. Den største favoritten er Leipheimer, som nok er den eneste av disse tre som kan ha håp om å plassere seg blant de 5 beste hvis han treffer toppformen.
Markus Fothen Gerolsteiner
En talentfull tysker, men kan fort bli for alene i fjellene.
Andrej Kashechkin Astana
Hjelperytter som kan få en god plassering
Paulo Savoldelli Astana
I likhet med Kashechkin er han i utgangspunktet hjelperytter, men han kan godt ende blant de tjue beste.

onsdag 27. juni 2007

Sykkel Manager

Ta en titt på websidene til danske DR. De har en gratis manager-konkurranse for Touren. TV 2 hadde en tilsvarende i fjor, men det kostet penger.
Jeg ble nr 538 i fjor og satser på å forbedre det i år.

tirsdag 15. mai 2007

Heier vi På Hushovd: Nei det gjør vi ikke!

På søndag var det et store oppslag i alle landets aviser med overskriften "Tekniske problemer for Arvesen". Så vidt jeg kunne skjønne var det problem med styrene på alle syklene til CSC, og ikke kun Arvesens. Blir vi aldri lei av å overfokusere på oss selv? Hver gang det skjer noe med Arvesen eller Hushovd blir det store oppslag i media, mens det knapt blir en liten notis når store sykkelklassikere går av stabelen uten nordmenn. Et sykkelritt blir jo ikke dårligere av at nordmennene ikke er med, det blir tvert imot bedre for norske seere, for da slipper vi å høre kommentatorer som i flere timer kun snakker om Hushovd og/eller Arvesen.
Forstår enda ikke det norske folk, og media spesielt, at sykling er en lagidrett og ikke en individuell idrett? Dette betyr at man holder med lag og ikke enkeltryttere. Holder du med Arvesen, så holder du med hele CSC laget, og kan altså ikke bytte ryttere slik du vil.
Det er også umulig å virkelig heie på både Hushovd og Arvesen. Dette høres sikkert merkelig ut for de fleste, men de sykler for 2 forskjellige lag, og det blir dermed som å heie på både Brann og Rosenborg - det er rett og slett ikke mulig. Det eneste unntaket man kan gjøre er for ungpike-forelskelser. En slik begrunnelse for å holde med to lag betyr jo ingenting, og er kun basert på noen løse følelser som virker viktige der og da. Desverre ser det ut som om praktisk hele Norge har en slik forelskelse for Hushovd og Arvesen, noe som betyr at Norges befolkning kommer til å være borte om 100 år fordi det er altfor få heterofile menn i dette landet.
Dessuten er det faktisk nordmenn som ikke heier på de nevnte norske syklistene bortsett fra i VM og OL. De av oss som fulgte med på internasjonal sykling før Arvesen og Hushovd slo gjennom har gjerne andre favorittlag, og etter 6 år med Hushovd-Arvesen-overfokusering begynner jeg å bli lei. Det får være grenser for hvor lenge man skal beundre sin egen navle, og hvor lang tid det skal gå før man hever blikket og oppdager alle de andre. Vi får håpe dette vendepunktet kommer snart, og mens vi venter bør sikkert noen vaske navlen. Den er ikke alltid ren, selv om den er norsk.

fredag 11. mai 2007

Innelåst

Forrige helg låste en eller annen bodnøkkelen inn i boden, så det har ikke blitt mye sykling i det siste. Metallsagen er selvfølgelig i boden også, og uten den har jeg ikke kunnet fjerne hengelåsen. Det ender vel med at jeg må kjøpe en ny sag, men hva skal jeg med 2 eksemplarer av noe jeg aldri bruker? Når alternativet er å bryte opp døren, gir vel svaret seg selv, men irriterende er det likevel.

torsdag 3. mai 2007

En av Klassikerne

I går syklet jeg for første gang i år en av mine 2 klassikere med tilnærmet full innsats, noe som gikk overraskende bra. Klassikerne er på 16,2 og 22,5 km og krever normalt at jeg sykler med melkesyreproduksjon omtrent hele veien hvis jeg går for rekordene. I går syklet jeg 22.5 km sløyfen som hovedsaklig går rundt Nordåsvannet, og selv om jeg tok det ganske rolig de første 7km kom jeg kun 40 sek bak rekorden min, noe jeg er veldig godt fornøyd med. Kanskje det var lite vind som gjorde det, men det føltes til tider som om jeg fløy fremmover uten å møte motstand.
Jeg fikk bekreftet at jeg sannsynligvis er bedre enn noen gang før i lette parti, noe som gav utslag i en fart på 50km/t de siste 500m. For første gang har jeg det som vel kan kalles en killer-avslutning. 50 km/t er veldig raskt til meg å være, og offroad-sykler er vel heller ikke kjent for å ha spesielt høy toppfart.
Desverre er jeg tilgjengjeld blitt mindre utholdende og dårligere i bakker i løpet av vinteren, så alt i alt står jeg nok svakere nå etter 1,5 mnd ute enn da jeg avsluttet utendørssesongen i desember.

Selv om gårsdagens tur var oppløftende er det som vanlig noe som irriterer meg - jeg så en som lignet på en jeg kjente, men jeg tok meg ikke tid til å se skikkelig på ansiktet hennes. I går kveld og i dag har jeg derfor til tider gått rundt og irritert meg over at jeg ikke fikk med meg om det var eller ikke var henne. Jeg vet det er helt idiotisk, men jeg klarer ikke la være.

Noen andre som har sesongåpnet?

lørdag 28. april 2007

Giro d`Italia

Jeg tenkte jeg skulle innlede med en sak jeg skrev om Giro d' Italia for noen uker siden. Med unntak av noen få endringer er den helt lik den artikkelen Dure publiserte for meg en tid tilbake.

Nå er det noen få uker igjen til det som for mange sykkelfans er den største begivenheten så langt i år: Giro d’ Italia. Av den grunn er det på tide å se nærmere på hva vi kan forvente oss av årets ritt og hvilke etapper som sannsynligvis kommer til å bli de mest utslagsgivende.
Årets Giro er på 3 442 km fordelt på 21 etapper, noe som er 111 km lengre enn i fjor, og omtrent like langt som i 2005.

Som i fjor inneholder Giroen 3 tempoetapper, 2 individuelle og en lag. Lagtempoen er på 24 km og kommer allerede på åpningsdagen 12. mai. Denne etappen er småkupert og med en lang bakke omtrent halvveis. Det er ikke ventet at denne etappen vil kunne skille noe særlig mellom lagene. Fjorårets lagtempo var på 35 km og avstanden fra vinnerlaget CSC til Euskatel på siste plass var under to minutter. Imidlertid var den etappen helt flat, så vi får håpe at denne etappen skiller litt mer, slik at de temposterke lagene kan skaffe seg et lite forsprang før de går inn i fjellene.



Fjelletappene

Fjellmålgang

Årets første fjelletappe kommer allerede på 4. etappe. Da er det målgang på toppen av Montevergine di Mercogliano. Denne bakken er 17.1 km med gjennomsnittsstigning på 5% og maks på 10%, og er den første etappen der vi vil få et bilde av hvem som vil være med å kjempe om pallplasseringene sammenlagt.

Den 10. etappen blir en stor utfordring for sammendragsrytterne. Med sine 230 km er etappen fra Lido di Camaiore til Santuario Nostra Signora Delle Guardia den neste lengste i årets Giro, og med målgang på en fjelltopp kan den bli en virkelig godbit for oss TV-seere. Den siste bakken er kun 9km, men med en gjennomsnittsstigning på 7,8% og hele 10,6% i snitt de siste 1,4 kilometerne, vil dette bli en virkelig prøve for syklistene.

På den 13. etappen 25. mai er det klart for den første individuelle tempoen – en 13 km lang fjelltempo. Bakken har en gjennomsnittlig stigning på 5,5 % og en max på 13% De første 4,7 kilometerne er forholdsvis slake, men etter det er stigningen på over 7% i snitt, og vi kan få et fyrverkeri av en etappe.

15 etappe
Med sine 5 stigninger er dette er kanskje den hardeste etappen i hele Giroen. De tøffeste partiene er Passo Di San Pellegrino 11,6 km og Passo Giau 9,8 km begge med maksstigning på 14% og Tre Crime Di Lavaredo. Den sistnevnte bakken er en skikkelig monsterbakke. Først er det 8 km med stigning på over 7 % i gjennomsnitt før syklistene får hvile ned en kort bakke. Deretter er det en 4 km bakke med maks på 18% og en kort nedoverbakke før syklistene et av de hardeste bakkepartiene i Giroen: 3,9 km med gjennomsnitt på 12,2% og maks på hele 18%.

17. etappe er den siste fjelletappen, og Giroens siste fjell er en klar kandidat til årets verste fjell. Monte Zoncolan er 10,1 km lang, noe som ikke høres så utfordrende ut, men stigningsprosenten er helt vanvittig. Gjennomsnittet er 11,9% og maks på 22%. I tillegg har bakken parti på både 20% og 18%. Og som om ikke det skulle være nok, er det dessuten fjellgeitenes siste sjanse til å skaffe seg størst mulig forsprang før den siste tempoetappen. På denne etappen vil vi garantert få se at flere av favorittene kommer til å sprekke og tidsdifferansene kan bli på mange, mange minutter. La oss bare håpe at de starter kjøret i bunn av bakken og ikke blir sittende og se på hverandre.


De andre fjelletappene

I tillegg til de 5 etappene med målgang på toppen av fjell, er det ytterligere 3 fjelletapper.

6. etappe.
Monte Terminillo (Sella di Leonessa) er etappens hardeste fjell med 21 km, og det verste så langt i Giroen. Toppen på dette fjellet er hele 90 km fra målet, og etappens to siste fjell bør ikke være harde nok til å skille noe særlig mellom de beste.

12. etappe
På denne etappen må rytterne ut på enda en svært vanskelig etappe.
To fjell skal beseires, og det første av dem er kanskje Giroen hardeste. Colle Dell ’Agnello er 21,3 km, gjennomsnittsstigning på 6,8% og maksstigning på hele 15%, den høyeste stigningen på dette tidspunktet i rittet. I tillegg skal de opp et fjell på 14,15 km med to parti på 14%.

14. etappe
Dette kan bli en hviledag for sammenlagtrytterne, selv om Giroens lengste bakke Passo Di San Marco står på programmet. Denne stigningen er 26,15km, men med nesten 80 km til mål fra toppen vil de fleste forholde seg rolig. Det er også en stigning til på etappen, men fra toppen på dette fjellet er det ca 30 km til mål, så det er godt mulig de beste bare sitter og vokter på hverandre. Dessuten kan det være fornuftig å spare seg litt til den 15. etappen som kanskje er Giroens hardeste.


Avgjørelsens tempo og en liten oppsummering

Den 2. juni på rittets 20. og nest siste etappe vil sammendraget bli avgjort med en 42 km lang tempo. Etappen er litt småkupert i starten, men fra ca 15 km og til mål er det praktisk talt bare nedoverbakker og flate parti igjen, noe som skulle bety at de beste temporytterne vil kunne ta flere minutter på de beste klatrerne, og vi vil derfor kunne få stor spenning selv om det skiller litt i sammendraget.

Alt i alt er nok årets etapper noe lettere enn fjorårets, mens plasseringen av hviledagene virker i motsatt retning. Årets første hviledag er allerede etter 3. etappe. Dette gjør at det blir 12 dager uten hvile, og kun 1 hviledag på de siste 19 dagene, og selv om det er tett opptil fjorårets tall på 11 og 18 dager, kan det bety en del i et så hardt ritt. Mange mener nok at den første hviledagen bør være senere, slik at de blir bedre fordelt. Tross alt trenger de færreste hvile etter 3 dager.
Uansett vil det bli et spennende ritt med mange etapper der sammenlagtkandidatene vil kjempe seg imellom, først og fremst i fjellene, men også på de to flate tempoetappene.



Noen beregninger og linker

For de som lurer på hvordan man beregner stigningsprosenten, tar man bare sinusen av vinkelen til bakken og ganger med 100. For å finne sinusen trykker man på ”Sin”-knappen på kalkulatoren og trykker deretter inn vinkelen. Hvis du har en litt avansert kalkulator, må du huske å stille vinkelmålet inn på grader dersom du har bakkevinkelen i grader.
Hvis du ikke har vinkelen, kan du finne høydeforskjellen fra bunnen til toppen og lengden på bakken. Så deler du høydeforskjellen på lengden av bakken og ganger svaret med hundre.
Har du høydeforskjellen og lengden kan du også regne ut den gjennomsnittlige stigningsvinkelen. Dette gjør du ved å trykke på ”sin-1”-knappen på kalkulatoren og deretter legge inn høydeforskjellen delt på lengden av bakken. (Husk å ta parentes rundt ”høydeforskjellen delt på lengden” dersom du taster inn disse tallene og ikke forholdet mellom dem.)


Profilene til tempoene og fjelletappene kan dere finne her:
http://giroditalia2007.gazzetta.it/it/materiale/altim_dett.php

For et overblikk over profilen til hele Giroen kan denne siden være nyttig, men vær obs på at enkelte bakker ikke er så bratte som det ser ut som her:
http://giroditalia2007.gazzetta.it/cimgs/altimgen.jpg

Hvis noen føler for å gjenoppleve Giroen 2006 er denne siden et alternativ. Den er på italiensk, men den er lett å forstå hvis det er resultat, kart og profiler man er ute etter. Øverst til venstre er det tre hovedmenyer: Le squadre inneholder alle rytterne, Classifiche alle resultatene (etapper og alle trøyene dag for dag), og Percorso kart og profiler.
http://www.gazzetta.it/Speciali/Giroditalia/2006/it/iscritti.shtml